Hva er SLE?

Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer.

Årsaken til den revmatiske betennelsen skyldes en eller flere "feil" i kroppens immunapparat. Normalt er immunapparatet programmert til ikke å angripe kroppens eget vev, kun ytre fiender som virus og bakterier. Ved SLE er det en "feil" i denne programmeringen slik at immunapparatet går til angrep mot eget vev og forårsaker betennelse. SLE blir derfor betegnet som en autoimmun sykdom. Årsaken til at det dannes antistoffer mot eget vev (autoantistoffer), er ikke kjent. Det antas at arvelige forhold, hormonelle forhold og infeksjoner kan spille inn. Soling, stress og medikamenter kan også være en utløsende faktor.

De aller fleste med SLE har symptomer fra huden og fra leddene. Hvilke plager man ellers har, varierer mye fra person til person, men også over tid. De vanligste plagene i tillegg til utslett og stivhet og verk i kroppen er allmensymptomer som tretthet slapphet og feber, betennelse i nyrene (lupusnefritt), betennelse i lungehinne og hjertesekk (pleuritt og pericarditt). Hjerne/nervevev eller blodkar til hjernen/nervevev kan også bli angrepet og gi personlighetsforstyrrelser, epilepsi, lammelser, nedsatt hudfølelse, hodepine, depresjon, angst, nedsatt hukommelse og konsentrasjonsevne. Noen utvikler Raynaud fenomen ("likfingre"). Noen opplever håravfall. Ved SLE har man lettere for å utvikle blodpropp f.eks. i beina eller lungene. Mest utsatt er pasienter som har antifosfolipidantistoffer i blodet.

Diagnosen stilles ved hjelp av sykehistorien og organfunn og ved hjelp av blodprøver og urinprøve. Enkelte ganger er det nødvendig med røntgenbilder og vevsprøve, spesielt fra hud og nyrer for å påvise revmatisk betennelse i vevet. Det såkalte kjerneantistoffet (ANA) påvises i blodet hos ca 95% av pasientene. Ved aktiv SLE har man ofte høy blodsenkning (SR) og lav blodprosent. Hvis du mistenker at du har SLE, bør du få fastlegen din til å henvise deg til revmatolog for grundigere utredning.

Ved milde former for SLE med betennelse i hud og ledd, er leveutsiktene nesten like gode som for friske. Sykdommen er likevel alvorlig dersom organer som hjerne, nyrer, hjerte eller lunger blir rammet, men også de har en bedre prognose enn før. Denne forbedringen skyldes tidligere diagnose, spesielt ved milde tilfeller og en mer effektiv behandling enn før.

Du finner kildene til denne artikkelen i lenkesamlingen vår, der vil du også finne mer informasjon om hva SLE er og hvordan sykdommen behandles.