Flannery O'Connor var en amerikansk forfatter som levde fra 1925 til 1964. Hun ble kjent for sin groteske humor som kom til uttrykk i romanene Wise Blood (1952; filmatisert 1979 av John Huston) og The Violent Bear It Away (1960), begge om religiøs fanatisme i sørstatene, og novellesamlingene A Good Man Is Hard To Find (1955) og Everything That Rises Must Converge (1965), og hun blir omtalt som en viktig stemme i amerikansk litteratur. Hun sjokkerte sin samtid. Og hun er grunnen til at mange litteraturvitere vet hva lupus er.

Flannery O'Connors far fikk lupus og døde da Flannery var 15, og hun fikk mistanke om at hun hadde arvet sykdommen. Dette kan kanskje være noe av forklaringen på hvorfor hun aldri giftet seg. På den tiden var lupus ofte en dødelig sykdom, og kanskje var det vanskelig for henne å se for seg et familieliv når hun etterhvert fikk diagnosen og led av kronisk betennelser, tretthet, organsvikt og diverse mindre alvorlige, men like plagsomme symptomer på denne sykdommen som vi kjenner så godt. Selv mente hun at det aldri kom til å bli skrevet noen biografier om henne, fordi sykdommen tvang henne til å leve et rolig og tilbaketrukket liv på morens gård. Liv levd mellom huset og hønsegården blir ikke spennende lesing, skrev hun. Det viste seg at hun tok feil. Brad Gooch har skrevet biografien Flannery : a life of Flannery O'Connor som kom ut i 2009. Utvalgte noveller i norsk oversettelse finnes i Dommens Dag (1971).

Mer om  Flannery O'Connor i engelsk Wikipedia