|
Artikkelen er hentet fra Lupusposten nr. 2 2007. Som alle andre bør folk med lupus lese pakningsvedlegget nøye når de får antibiotika. Blant annet fins det midler som kan gi økt solømfintlighet (og det er jo spesielt relevant for mange av oss), og snakk gjerne med legen om hvilke bivirkninger som skal til for at en bør avbryte kuren og bestille ny time.
Mange opplever litt ubehag i kroppen når de står på antibiotikakur. Kvalme og magesmerter/ diare er ikke tegn på allergi, men meget vanlige bivirkninger. Kløe, utslett, elveblest og pusteproblemer tyder imidlertid på allergi og da må medisinen byttes ut med en annen og legen må skrive inn medikamentnavnet i journalen slik at pasienten ikke får denne medisinen igjen. Det kan også være lurt for din egen del å notere ned kva du har tatt, slik at du kan passe på at legen husker det neste gang. Men går det bra, er det viktig å ta midlet hele kuren ut, også om en blir frisk ”før tida”. Medisiner som kun stopper celledelinga i bakteriene vil få deg til å føle deg bedre etter noen dager, men hele kuren må tas for at ikke infeksjonen skal blusse opp igjen etter at du slutter med medisinene. Daniel Wallace skriver at allergier og økt ømfintlighet for kjemikalier og legemidler fins i 10 prosent av befolkninga, men hos hele 20 til 25 prosent av dem med lupus. (Dette er nok amerikanske tall.) Mange legemidler kan likevel uten videre brukes av lupuspasienter. Men han nevner enkelte ting å være på vakt mot, og uforholdsmessig mange lupuspasienter reagerer mot en type antibiotika som er en avart av såkalte sulfaderivater. Ut fra Felleskatalogen ser det ut til iallfall å gjelde Bactrim av det som er på det norske markedet i dag. Det gis bl.a. mot urinveisinfeksjoner, som jo er vanlig å få når en har lupus. Lupus er ikke nevnt spesielt i omtalen i Felleskatalogen. Wallace skriver at stoffet i høyere grad enn vanlig gir solømfintlighet. Han unngår helst å foreskrive sulfamidler når noe annet kan brukes, men avgrenser seg ikke mot bruk av andre antibiotika. Noen norsk kilde for dette har vi ikke, men vi bør jo passe på helsa vår, og valg av type antibiotika kan være noe å ha i bakhodet når en snakker med legen – både på bakgrunn av hva en måtte ha tatt (med og uten reaksjon) tidligere, og med tanke på at en eventuelt bør unngå Bactrim. Kilder: Dr. Daniel Wallace, indremedisiner og revmatolog og Roar Pedersen, tidligere svarlegesjef hos lommelegen. no |