Artikkelen er skrevet av farmasøyt Kjersti Ruud Haraldsen og er hentet fra Lupusposten nr. 1 2007.

Som alle som kjenner til lupus eller har sykdommen selv vet, er lupus en kompleks sykdom. Et veldig kjent sitat om sykdommen er historien fra åpningen av en lupus-kongress hvor professor R. Lahita fortalte at hver gang han fikk et nytt kull medisinerstudenter sa han følgende: “Nå begynner dere på et seks års studium, og skal i løpet av disse årene lære alt om kroppen. Hvis dere vil ta snarveien og lære alt på en gang, så begynn med å lære om lupus”.

Lupus tilhører som kjent gruppen autoimmune sykdommer. Kort fortalt betyr dette at i immunforsvarets B-lymfocytter og T-lymfocytter (hvite blodlegemer) som egentlig skulle ha angrepet skumle inntrengere som virus og bakterier går til angrep på kroppens eget vev i tillegg. Dette gir betennelsesreaksjoner som opphovning, smerte og nedsatt funksjon i det betente vevet. Man deler den medikamentelle behandlingen av lupus inn i to hovedgrupper sykdomsdempende og symptomlindrende. Det finnes ingen medisiner som kan kurere lupus, men man kan hindre forverring av sykdommen og lindre plager som f. eks smerte eller utslett.

SYKDOMSDEMPENDE MEDIKAMENTER.
Felles for disse medikamentene er at de må tas fast over en lengre periode for at man skal kunne få god effekt av dem. De kan dempe den reumatiske betennelsesprosessen og kan de ha en viss forebyggende effekt på forverring av sykdommen. Medikamenter som skal brukes over lengre tid er det viktig å ta til faste tider slik at konsentrasjonen av legemiddelet i kroppen er den samme til enhver tid. F. eks hvis man kan ta en tablett daglig, bør det gå ca 24 timer mellom hver tablett, skal man ta en tablett to ganger daglig bør det gå ca 12 timer mellom hver tablett osv.

ANTIMALARIAMIDLER - Plaquenil og Klorokinofosfat.
Disse legemidlene ble opprinnelig utviklet som legemidler mot malaria. Man fant raskt ut at de hadde god virkning på autoimmune sykdommer i tillegg og særlig på lupus. Effekten er størst for pasientene som er mest plaget av hud- og leddplager og som ikke har de alvorligste gradene av lupus. I tillegg forebygger medisinen tilbakefall til en viss grad slik at disse blir mindre hyppige og mindre kraftige enn uten behandling. Det er ofte vanlig å starte med en høyere dose i 1-3 måneder og deretter trappe ned. En kan forvente seg full virkning etter 6-8 uker.

Antimalariamidlene bør helst tas sammen med et lett måltid. Dette er fordi disse kan virke irriterende på magesekkslimhinnen og for å hindre bivirkninger som kvalme og magesmerter. Om en ikke orker å spise kan et glass melk være et greit alternativ til å ta medisinene på helt tom mage. En annen vanlig bivirkning er solømfintlighet, så en bør bruke sunblock ved opphold i sola. En langt sjeldnere, men også alvorligere bivirkning er skader på øynene, netthinna. Regelmessige kontroller hos øyelege, helst hver 6. måned, er derfor anbefalt til alle som bruker antimalariamidler over lengre tid.

GLUKOKORTIKOIDER (KORTISON) - Prednisolon, Medrol, Cortison
Kort fortalt kan en si at kortison blokkeres produksjon av substanser som inngår i mange ulike betennelsesreaksjoner i kroppen, samme hva reaksjonene skyldes i utgangspunktet. Kortison kan enten gis som tabletter eller som lokale injeksjoner i betente ledd. Ulempen med kortison er at det her en del bivirkninger når det er brukt i høye doser i lang tid. Beinskjørhet er en av disse og et tilsudd av kalsium kan være fornuftig for kortisonbrukere. I tillegg kan man nevne økt appetitt, vektøkning og magesår. Det alvorligste er at kroppen slutter å produsere egen kortisol etter en tids behandling med kortisonpreparater og man må derfor aldri avslutte en kortisonbehandling brått, man må derimot trappe langsomt ned slik at kroppens egenproduksjon for mulighet til å ta seg opp igjen. Helst bør kortison tas som en dose om morgenen fordi det er mellom kl 6 og 9 at kroppens egen kortisol-produksjon er høyest og legemiddelet vil i størst mulig grad gå inn i prosessene som naturlig finnes i kroppen.

IMMUNSUPPRESSIVA
Dette er en gruppe legemidler som påvirker immunsystemet slik at det ikke er like aktivt som det ellers ville vært. I tillegg til å bli brukt mot autoimmune sykdommer brukes de også for å hindre avstøting av transplanterte organer hos pasienter som har gjennomgått en organtransplantasjon. Noen av legemidlene brukes som også cellegift hos kreftpasienter, men da i veldig mye høyere doser enn det som gis for å holde immunsystemet nede hos en pasient med en autoimmun sykdom. En felles bivirkning for disse legemidlene er at en lettere får infeksjoner ettersom de undertrykker immunforsvaret. Det er derfor ekstra viktig å kontakte lege hvis en får plutselig feber eller andre tegn til infeksjon når en bruker legemidler av denne typen.

Imurel
Dette legemiddelet er relativt ofte brukt for lupus i Norge. Det påvirker aktiviteten til leukocyttene og vil dermed dempe betennelsesreaksjonene disse forårsaker i kroppen. Det kan ta opptil 3 måneders bruk før man får full effekt av legemiddelet. Imurel kan brukes over lengre tid og kombineres ofte med kortison for å kunne holde dosen av begge legemidlene så lave som mulig. Vanligvis skal det tas 1 gang daglig, men dette kan deles over flere doser dersom man får ubehag ved å ta hele dosen på en gang. En av de vanligste bivirkningene ved Imurel er kvalme. Dette kan til en viss grad motvirkes ved å ta tabletten sammen med mat, evt. et glass melk.

Det er viktig å ikke avslutte behandlingen med medikamentet brått, brå avslutning kan gi tilbakefall av sykdommen. Det er også diskutert om Imurel kan minske effekten av spiral som prevensjonsmetode. Imurel kan gi håravfall. I tillegg kan huden bli mer lysømfintlig og bruk av solkrem med høy faktor er viktig.

Sendoxan
Sendoxan brukes stort sett i intervaller, enten som tabletter eller som injeksjoner. Et vanlig behandlingsmønster er å ta en dose hver måned i 6 måneder og deretter hver 3. måned. Tablettene må svelges hele og kan ikke deles eller knuses fordi virkestoffet kan gi irritasjon av spiserøret. Det er svært viktig å ikke drikke alkohol eller spise grapefrukt eller drikke grapefruktjuice når man bruker medikamentet fordi dette kan føre til at medikamentet mister mye av effekten. I tillegg er det svært viktig å drikke mye under behandlingen ellers så kan man få en spesiell type kjemisk urinveisinfeksjon. Sendoxan er fosterskadelig og både menn og kvinner bør bruke prevensjon under behandlingen og 3 måneder etter avsluttet behandling.

Methotrexat/Emthexat
Dette medikamentet virker mindre undertrykkende på immunsystemet og mer direkte på betennelsene enn de andre legemidlene i gruppen. Det brukes derfor oftere ved leddgikt enn ved Lupus. Som oftest doseres Methotrexat 1 gang pr uke, men dosen kan også deles opp sånn at man tar 2-3 doser i løpet av 24 t en gang i uka. Tablettene skal tas sammen med et lett måltid. For å minske bivirkninger av medikamentet foreskriver legene ofte folsyre i tillegg som tas de dagene i uka man ikke tar Methotrexat.

Cellcept
Cellcept brukes som oftest hvis man ikke har fått god nok effekt eller uakseptable bivirkninger av andre medikamenter. Legemiddelet er ikke godkjent for refusjon på blå-resept, men man kan få innvilget individuell refusjon etter legesøknad til trygdeverket. Medikamentet skal helst tas på tom mage. Dette skyldes at opptaket av legemiddelet blir dårligere hvis det tas sammen med mat og. En halv time før måltid vil som oftest være tilstrekkelig for å forsikre seg om at virkestoffet blir tatt opp på best mulig måte. De må eller ikke tas på samme tid som midler mot halsbrann og syre oppstøt, syrenøytraliserende midler (f. eks Link og Novalucid), da dette vil føre til redusert opptak og effekt av Cellcept. Tablettene må ikke knuses eller tygges ettersom virkestoffet er irriterende for slimhinnene i svelg, spiserør og magesekk. Oppbevares i ytteremballasjen fordi tablettene er følsomme ovenfor fukt. I tillegg er det viktig å beskytte seg mot UV-stråler ved å begrense soling og bruke sunblock fordi huden kan bli mer følsom for sol ved bruk av legemiddelet og en har sett en noe økt risiko for hudkreft hos pasienter som er behandlet med Cellcept.

SYMPTOMLINDRENDE MEDIKAMENTER

ANTIFLOGISTIKA
Dette er en fellesbetegnelse for en rekke betennelsesdempende og smertelindrende medikamenter. Et annet navn på disse er NSAIDs (Non Steroid Anti Inflamatory Drugs) Disse kan tas på fast basis eller ved behov, men de har ingen langtidsvirkende effekt på sykdommen, de lindrer kun symptomer som hevelse, stivhet og smerter. Alle disse midlene kan virke irriterende på mageslimhinnen og personer som har problemer med magesår, høy produksjon av magesyre og andre plager relatert til magesekken kan oppleve at disse plagene øker ved bruk av medikamentene. Man bør være forsiktig med å ta disse sammen med blodfortynnende medisiner uten å ha diskutert dette med legen først. Noen eksempler på disse medikamentene er: Ibux/Ibuprofen/Ibumetin/ Brufen, Naproxen/Naprosyn/Alpoxen/ Napren, Brexidol, Pirox/Piroxicam, Orudis/Ketoprofen, Mobic/Meloxicam, Cataflam/Diklofenac/Voltaren/Modifenac/ Athrotec

ANDRE SMERTESTILLENDE
Eksempler på andre medikamenter som kun virker smertestillende og ikke har noen betennelsesdempende effekt er Paracet/Panodil/Pinex/Paracetamol og Paralgin Forte og Pinex Forte. Alle disse inneholder paracetamol som virker smertestillende. Paralgin Forte og Pinex Forte inneholder i tillegg kodein som virker smertestillende ved å omdannes til morfin i kroppen. Det er derfor en viss tilvenningsfare ved bruk av Paralgin Forte og Pinex Forte. De to bivirkningene en bør være oppmerksom på er at høye doser med paracetamol over lengre tid kan virke skadelig for leveren. Med høye doser over lengre tid tenker en seg en dose på mer enn 4 gram (8 vanlige tabletter) i døgnet hver eneste dag i mange måneder og år. Hvis en bruker så mye paracetamol kan det være en ide å ta opp dette med legen sin og prøve noen andre smertestillende i tillegg eller i stedet for. I tillegg kan en få medikamentindusert holdepine, dvs. at man kan få hodepine hvis man slutter å bruke medikamentet.

Til slutt: Noe som er viktig å merke seg. Alt som står om legemidler, bruksområde og dosering her er bare generelle anbefalinger. Snakk gjerne med legen din om medikamentbruk, men ikke gjør endringer på egenhånd. Mange legemidler interagerer med hverandre – dvs. at de kan øke effekten av hverandre, nedsette effekten av hverandre eller sammen gi store og kanskje til og med livsfarlige bivirkninger. Det samme gjelder legemidler og en rekke naturlegemidler og legemidler en får kjøpt uten resept. Så når en bruker mange legemidler fra før bør man ta så godt vare på seg selv at man spør fagpersoner før en prøver ut noe på egenhånd. Og alle kropper er forskjellige, så den dosen og det legemiddelet en annen får passer kanskje ikke for deg.