Artikkelen er hentet fra Lupusposten nr. 1 2005.

Kortison har vært i bruk i rundt 50 år og er en av de mest anvendelige medisinene som brukes i dag. En av de viktigste virkningene av kortison er å bremse immunsystemet, en virkning som er særlig viktig ved behandlingen av de autoimmune sykdommene.

Hva er kortison?
Hydrokortison (eller kortisol) er et stoff som produseres i binyrebarken. Binyrene er små, men viktige organer som ligger ovenfor hver nyre. Her produseres også andre hormoner. Produksjonen av kortisol styres av et hormon fra hypofysen. Produksjonen er størst om morgenen men kan tidobles ved stress av psykisk eller fysisk art.

Mange medisiner inneholder kortison, men de som kanskje er mest vanlig i bruk for lupuspasienter er Prednisolon og Prednison. Når man gir tilskudd av kortison ved revmatiske sykdommer er det fordi dette stoffet er et av de mest mageeffektive betennelsesdempende midler vi kjenner. Prednisolon virker derfor svært bra på stivhet, smerte, leddhevelse, tretthet og feber.

Hvordan skal medisinen tas?
Vanligvis innledes behandlingen med den høyeste dosen som gradvis reduseres til en bestemt vedlikeholdsdose. Når behandlingen skal avsluttes bør dosen reduseres gradvis. Legen informerer om hvordan dette skal gjøres. Prednisolon fås som tabletter eller mikstur. Vanligvis tar man medisinen en gang pr. døgn, men noen ganger taes medisinen en gang hvert annet døgn, og enkelte ganger flere ganger om dagen. Man bør ta medisinen sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke for å redusere eventuelle plager fra magen/ tarmen. Ved mye morgenstivhet kan det hjelpe å ta medisinen 30-60 minutter før man står opp.

Bivirkninger ved kortisonbehandling
Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid, og opphører når man slutter med medisinen. De vanlige bivirkningene er økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn, ansikt og mage. Dette går tilbake når dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden. I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær. Noen opplever psykiske bivirkninger. Det vanligste er rastløshet, noen får problemer med å sove og kan bli oppstemte. Noen kan også oppleve humørsvingninger. Når Prednisolon tas sammen med et NSAID ("non-steroide antiinflammatory drugs", inkluderer blant mange andre medisiner med virkestoffer som ibuprofen og naproksen.) øker risikoen noe for magekatarr/magesår, særlig når dosen er høy. Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og enkelte kan utvikle beinskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid. Dette kan forebygges ved samtidig å ta kosttilskudd med kalk og Dvitaminer som forebygger benskjørhet. Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å få tilførsel av veksthormon.

Avslutning av kuren
Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilførsel vil kroppens egen produksjon avta. Derfor må medisinen trappes ned over tid slik at kroppen får tid til å gjenoppta egenproduksjonen. Hvis man brått slutter å ta medisinen vil man kunne få en rekke symptomer, f.eks trøtthet, kvalme, magesmerter og ulike abstinenssymptomer. Dessuten kan sykdommen man behandles for blusse opp igjen. Alle endringer i medisinen må derfor avtales med din egen lege. Brukt på riktig måte kan kortison gi mange pasienter en bedre hverdag og fri fra mange av sine plagsomme symptomer. Kortison har imidlertid mange mulige bivirkninger og det er viktig at du og legen din er helt enige om hvordan medisinen skal brukes.

Tips og råd for bruk av kortison

• Kortison skal fortrinnsvis tas om morgenen.
• Ha alltid nok kortison tilgjengelig slik at det ikke blir ufrivillige pauser i behandlingen hvis du går tom for medisin.
• Hvis du bruker kortisontabletter og får feber, større skader, kvalme, brekninger eller diaré må du kontakte lege. Ved sykdom/skade øker kroppens kortisonbehov. Utsettes kroppen for et kraftig stress, f.eks. en alvorlig infeksjon, kan det være nødvendig å øke Prednisolondosen i noen dager. Ta i tilfelle kontakt med lege.
• Hvis du har problemer med syre i magen eller sure oppstøt bør du unngå kaffe, tobakk, alkohol, dispril og betennelsesdempende medisiner som for eksempel Ibux, Naproksen osv.
• Hvis du har uforklarlig mye tørste og tisser oftere enn vanlig kan det være et tegn på begynnende sukkersyke og lege bør kontaktes.
• Legen din vil prøve å begrense kortisonkuren til så kort tid som forsvarlig og i minste dose som gir god nok virkning. Følg legens anvisning veldig nøye.